lørdag 20. november 2010

Spoiler.

Altså, hvis du ikke har sett HP7, så ikke les videre. Les videre hvis det ikke gjør deg noe å få noe spoilet, men hvis du du vil bli overasket over hva som skjer i HP7, så ikke les. Du har blitt advart, og jeg advarer deg ikke igjen.
Jeg så filmen igjen i dag, for en liten stund siden. Jeg føler at det er ok å skrive om filmen nå, siden premieren har vært.
Jeg mener at denne filmen er en av de bedre HP-filmene. Den er ganske tro mot boka, selv om det var et par ting jeg savnet. Men bortsett fra de scenene jeg savnet så var den fantastisk. Jeg elsket hvordan de gjorde Historien om De Tre Brødre. Og jeg elsket da George stappa tannbørsten sin i øret og så på Ginny og Harry kysse... Det var så hysterisk morsomt. Og jeg elsket veska til Hermine, det ble så morsomt. Scenen hvor de er i Gudriksdal var også kjempebra. Når Bathilda blir til Nagini... Herregud, jeg ble vettskremt begge gangene.
Jeg elsker hvordan de gjør Dobby. Han er så søt når han går over bordet og dytter vekk Krynkel og sånt! Det er så søtt! Og når han henter dem i fangekjelleren.... "I like her very much!", det er bare så søtt når han sier det til Luna. Og når alle hører knirkelyden, og så ser vi Dobby på lysekrona... Så morsomt.
Og så kommer delen hvor han sier "Dobby has no master, Dobby is a free elf", og jeg blir så stolt av han! Og så vet jeg hva som kommer. Bellatrix kaster kniven.
Når de er på stranda, og Dobby sier med den svake, pipete stemmen "Harry Potter". Jeg begynner å grine. Og Harry tar imot Dobby før han faller, og vi ser den blodige kniven og ... Jeg begynner nesten å grine bare jeg snakker om det. De gjør denne scenen så bra. Nesten bedre enn den er i boka. Dobby sier at stedet de er på er så vakkert, og at det er flott å være der med venner... Og at hans siste ord er "Harry Potter". Og så dør han, blir helt stille. Og Luna lukker øynene hans.
Ok, nå gråter jeg igjen. Herregud. Snufs.
Det jeg savner er graven til Dobby. De har ikke med "Here lies Dobby, a free elf". Det savner jeg mest av alt. ÅÅÅÅ det er så urettferdig at han måtte dø! Hvorfor er det alltid MINST en av favorittkarakterene mine som dør?! Stakkars Dobby.
Det som er så trist, og litt rørende, er at Dobby for lenge siden lovet Harry at han aldri skulle forsøke å redde livet hans igjen. Og likevel gjør han det. Flere ganger. Og så klarer ingen å redde Dobbys liv.
Ja, for å gå fra det triste til det artige (selv om jeg fremdeles griner. Yay.), så kan jeg fortelle hva som skjedde ETTER kinoen.
Først henger veska mi seg fast i dørhåndtaket i inngangsdøra til kinoen, og jeg klarer ikke å få meg løs. Vi fikk helt latterkrampe. Og etter det, ute på pakeringsplassen, så klarer jeg å skli på isen og dette rett på baken, og latterkrampen kommer tilbake. Vi lo hele bilturen hjem. Så, når latterkrampen hadde gitt seg, så gikk jeg tilbake til å sippe over Dobby. Han døøøøde!

Here lies Dobby
A free elf.

Yeah. Hade.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar