Mjau

Mjau, ja. Vel, hei igjen. Er en stund siden jeg har blogget nå. Har ikke tatt meg tid til det, og har ikke hatt tid til det, enkelt og greit. Men nå har jeg tid. For nå er jeg nemlig syk. Jeg har vært syk en god stund også, men så begynte jeg å bli frisk igjen. Og så, samme dag som engelsktentamen, våknet jeg med en ulming i halsen. Jeg trodde det ville gå over i løpet av dagen, men nei da. Jeg slet med det under hele tentamen. Tentamen gikk vel helt greit, egentlig. Men etter at jeg kom hjem ble det bare verre. Jeg fikk mer vondt i halsen, fikk vondt i hodet, og fikk en sånn ordentlig "nå er jeg syk"-følelse. Artig, eller hva? Så nå har jeg vært hjemme i flere dager alt. Orker egentlig ikke å sitte på PC. Og likevel gjør jeg det. Helst ville jeg ha sovet, men uansett hvor mye jeg prøver, så får jeg det ikke til.

Jeg har fått en ny avhengighet også. Jeg. Elsker. Death Note. Det er bare ... DØDSkult. Get it? Get it? No? Oh, ok... Uansett, Death Note er en manga og en anime, jeg har ikke lest mangaen, men jeg tror jeg har sett alt som er av anime. Jeg ser serien for andre gang nå. Det er bare så ... utrolig ... Gwah.
Jeg orker ikke å forklare hva Death Note er, så vær litt lur og bruk Google. Wikipedia har en enkel og dårlig forklaring på serien, men jeg anbefaler ikke å lese alt. Jeg anbefaler deg til å bruke 20 minutter til å se den første episoden. 20 minutter. Det skulle vel ikke være så vanskelig, eller hva?
Favorittkarakteren min er L. Sier du at du ikke liker'n, så liker ikke jeg deg. OK, det var ikke helt sant, men jeg så godt som elsker han.

Hvis du har planer om å se og/eller lese Death Note, eller ikke har sett/lest ferdig serien, så IKKE les mer. For nå kommer jeg nemlig til å SPOILE. IKKE les den lille skriften.

---

For litt siden satt jeg og gråt. Jeg så episode 25 for andre gang, og akkurat som første gang jeg så den, så begynte jeg å gråte. Jeg klarer bare ikke fatte det. L døde. Dårlig gjort! Han var jo så awesome! Gud, jeg hater Light. Det ekle gliset hans ... Jeg fikk lyst til å dra til han. Stakkars, stakkars L. Serien blir kjedelig uten han, synes jeg. Jeg liker ikke Near eller Mello. De er bare ... ingenting sammenlignet med L. 
Jeg er så sær. Jeg lever meg så lett inn i ting. Jeg griner av alt som er trist, i filmer, serier, bøker, etc.... 

-----

Sånn, trygt å lese. Nå orker jeg ikke skrive noe særlig mer, egentlig. Bare ... gjør deg selv en tjeneste og se Death Note. Du kommer ikke til å angre.

Byeski.

Streeeeess.

I det siste har alt vært skikkelig stressende, og det kommer til å bli sånn en stund til også. Kommer sikkert til å være stress helt fram til 23. desember eller noe sånt, skulle jeg tro.
Vel, kort oppdatering om hva jeg har stresset med i det siste før jeg går tilbake til leksene.
- NaNoWriMo
- Lekser
- Prøver
- Innleveringer
- Og så er det stressende å prøve å presse inn tid med venner innimellom alt det andre.

Vel, kort post. Hade.

Spoiler.

Altså, hvis du ikke har sett HP7, så ikke les videre. Les videre hvis det ikke gjør deg noe å få noe spoilet, men hvis du du vil bli overasket over hva som skjer i HP7, så ikke les. Du har blitt advart, og jeg advarer deg ikke igjen.
Jeg så filmen igjen i dag, for en liten stund siden. Jeg føler at det er ok å skrive om filmen nå, siden premieren har vært.
Jeg mener at denne filmen er en av de bedre HP-filmene. Den er ganske tro mot boka, selv om det var et par ting jeg savnet. Men bortsett fra de scenene jeg savnet så var den fantastisk. Jeg elsket hvordan de gjorde Historien om De Tre Brødre. Og jeg elsket da George stappa tannbørsten sin i øret og så på Ginny og Harry kysse... Det var så hysterisk morsomt. Og jeg elsket veska til Hermine, det ble så morsomt. Scenen hvor de er i Gudriksdal var også kjempebra. Når Bathilda blir til Nagini... Herregud, jeg ble vettskremt begge gangene.
Jeg elsker hvordan de gjør Dobby. Han er så søt når han går over bordet og dytter vekk Krynkel og sånt! Det er så søtt! Og når han henter dem i fangekjelleren.... "I like her very much!", det er bare så søtt når han sier det til Luna. Og når alle hører knirkelyden, og så ser vi Dobby på lysekrona... Så morsomt.
Og så kommer delen hvor han sier "Dobby has no master, Dobby is a free elf", og jeg blir så stolt av han! Og så vet jeg hva som kommer. Bellatrix kaster kniven.
Når de er på stranda, og Dobby sier med den svake, pipete stemmen "Harry Potter". Jeg begynner å grine. Og Harry tar imot Dobby før han faller, og vi ser den blodige kniven og ... Jeg begynner nesten å grine bare jeg snakker om det. De gjør denne scenen så bra. Nesten bedre enn den er i boka. Dobby sier at stedet de er på er så vakkert, og at det er flott å være der med venner... Og at hans siste ord er "Harry Potter". Og så dør han, blir helt stille. Og Luna lukker øynene hans.
Ok, nå gråter jeg igjen. Herregud. Snufs.
Det jeg savner er graven til Dobby. De har ikke med "Here lies Dobby, a free elf". Det savner jeg mest av alt. ÅÅÅÅ det er så urettferdig at han måtte dø! Hvorfor er det alltid MINST en av favorittkarakterene mine som dør?! Stakkars Dobby.
Det som er så trist, og litt rørende, er at Dobby for lenge siden lovet Harry at han aldri skulle forsøke å redde livet hans igjen. Og likevel gjør han det. Flere ganger. Og så klarer ingen å redde Dobbys liv.
Ja, for å gå fra det triste til det artige (selv om jeg fremdeles griner. Yay.), så kan jeg fortelle hva som skjedde ETTER kinoen.
Først henger veska mi seg fast i dørhåndtaket i inngangsdøra til kinoen, og jeg klarer ikke å få meg løs. Vi fikk helt latterkrampe. Og etter det, ute på pakeringsplassen, så klarer jeg å skli på isen og dette rett på baken, og latterkrampen kommer tilbake. Vi lo hele bilturen hjem. Så, når latterkrampen hadde gitt seg, så gikk jeg tilbake til å sippe over Dobby. Han døøøøde!

Here lies Dobby
A free elf.

Yeah. Hade.

Pip.

I dag hadde vi verdens verste naturfagsprøve. Jeg var oppe dritlenge i går for å øve på den, men jeg skjønner fremdeles ingenting. Eneste resultatet jeg fikk av lesingen var å bli supertrøtt. Jeg vurderer å gå å legge meg nå, faktisk. Sove noen timer. Men jeg er redd at jeg da ikke får sove når jeg legger meg i kveld, så jeg tror jeg heller tar det rolig i dag og legger meg tidlig.
Og med rolig mener jeg å stresse vettet ut av meg fordi jeg skal prøve å få skrevet et par tusen ord til NaNoWriMo. Yeahyeah.
Men IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIH!!!! Gjett hva? Når jeg kom hjem fra skolen i dag var mamma helt senn "O.O", og gjett hva hun viste oss? Hun hadde fanget en MUS på kjøkkengulvet. Jeg aner ikke åssen hun fikk til å fange den, men HERREGUDSÅEKKELTDETVAR. Og så var musa så vannvittig søt også. Vi slapp den ut (langt unna huset), men jeg tror den dør snart. Den virket syk, og mamma sa at den ikke oppførte seg normalt når hun fant den. Men nå kan du vel gjette deg til at vi har den anti-mus aksjonen her? Tenkte meg det. Så. Utrolig. Gross.
Byeski.

NaNoWriMo...

I dag har vært en sånn helt normal, ganske kjedelig dag. Samtidig som den har vært ganske artig, som de fleste dager. Det jeg sa akkurat nå, det ga vel egentlig ikke noen mening? Samme det. Fargene på skolen var som vanlig kjedelige, men det sosiale var som vanlig artig. Etter skolen i dag dro jeg til fysioterapauten, kom hjem, spiste, og så kom Kristine på besøk. Vi koste oss litt før vi satte i gang med norskleksa. Den leksa er bare gørrkjedelig. Vi skal skrive om gamle, norske forfattere. Kjeeeedeliiiig. Jeg ville MYE heller ha jobbet med NaNoWriMo-tingen min!
NaNoWriMo står for National Novel Writing Month, og gjelder for november. Poenget er å skrive 50 000 ord på 30 dager. Og jeg deltar. Jeg må være syk i hodet, men jeg deltar likevel. Jeg burde egentlig ha hatt over 25 000 ord nå, men jeg har bare 11 000... Ønsk meg lykke til, det trenger jeg.
Jeg tenker jeg jobber litt mer på norsken nå, og så skriver jeg som bare farsken for å prøve å komme litt mer på rett vei i NaNoWriMo.Byeski.

OH, om du synes NaNoWriMo høres kult ut, så sjekk ut www.nanowrimo.org, og registrer deg!

Sånn, NÅ skal jeg gå. Hade.

FORESTEN, designet på bloggen er bare midlertidig. Skal fikse det når jeg gidder...

Eehehe, NÅ GÅR JEG, hade.

HEI.

Eh, ja. Jeg fikk meg til å lage en blogg. Igjen. Og denne gangen har jeg ikke en gang tenkt til å love å være spesielt aktiv. Det er bare det at noen ganger får jeg superlyst til å blogge, mens andre ganger er det sånn "meh, senere". I det siste har jeg hatt superlyst til å blogge, men det kan vi komme tilbake til litt senere i denne posten. Først må jeg jo introdusere meg litt, eller noe sånt. Vel, jeg heter Marit, jeg er 16 år gammel og går første året på videregående. Det er vel sånt alle vil vite. Eller er jeg bare innbilsk? Det er sikkert bare jeg som er innbilsk. UANSETT. Litt andre fakta, om noen er interresert. Jeg liker å være med venner, er fornøyd med skolen, hater lekser (men gjør dem likevel), liker å tegne (selv om jeg ikke er særlig god.), stooooor Harrt Potter-fan, liker å lese (...overaskende. Jeg sa jo akkurat at jeg digger HP... Leser foresten mest fantasy.), liker å spille trommer, elsker å seile, sitte på dataen, nerde dyr i havet (spesielt hvaler), lese om gresk mytologi, oooog.... Tja, dere fnner vel ut hvis dere gidder å lese og jeg gidder å skrive. Oh, foresten, om dere ikke skjønte det, så elsker jeg skilpadder.
Kanskje jeg skal avslutte introduksjonen og fortelle om noe awesome som skjedde på fredag? Fredag var nemlig en veldig, veldig awesome dag. Jeg er fremdeles lykkelig.

Jeg var nemlig på førpremiæren for Harry Potter og Dødstalismanene, og jeg var dødseter. Og nei, jeg hadde ikke billet og kledde meg ikke ut bare for moro, men jeg var med på et arrangement fra www.galtvortskolen.net. Vi skulle spille dødsetere på premiæren og skape stemning for de som skulle se på. Vi dødsetere fikk ikke bilett til selve filmen, men vi fikk se den før alle anrde (HA!) på pressevisningen, eller førførpremiæren, som jeg liker å kalle det.
Jeg synes filmen var dritbra, og er helt i sjokk over hvor hardt den har blitt slakta. Jeg har ikke tenkt til å spoile noe for noen enda, ikke før premiæren har vært. Jeg bare sier at den er awesome, og at jeg grein som en baby.
Og, ehe, jeg dreit meg ganske ut også. Jeg trodde pressevisningen var en time før den egentlig var, og vekket opp alle som skulle sitte på en evighet for tidlig... Jeg tror de fremdeles er litt sure, men PYTTPYTT. Akkurat dette var veldigveldig Huffie av meg. Ja, jeg er en stolt Håsblåsing.
Etter det var det masse venting, og så startet selve hovedtingen. Jeg ble plukket ut til en gruppe som sto ute og var til pynt. Herreguuud, det var kaldt. Men det var verdt det. Jeg ble litt frustrert da, for jeg fikk ikke lov å være fangirl og angripe Evanna Lynch når hun gikk forbi. Om du ikke vet det, så spiller hun Luna Lovegood. Luna Lovegood er den mest awesome karakteren i HP. Og Evanna spiller henne kjempebra.
UANSETT, etterpå så fikk vi dødsetere få autografer og sånt! Jeg fikk en autograf fra Evanna på ark, en autograf fra Evanna på innsiden av dødsetermaska mi, en kos av Evanna OG et bilde av kosen. Ghahahaha. Fangirl, fangirl, fangirl. Og så fikk jeg autograf av Mark Williams (Mr. Weasley)! Det var også awesome.
Etter det dro jeg til storebror og overnattet hos han i en natt. Vi så på to filmer mens vi var der. Vi så The Sorcerer's Apprentice og The Lord of the Rings: The Return of the King. Når vi så Ringenes Herre fant jeg ut at jeg ikke liker Frodo noe særlig.
Jeg fant nettopp ut at dette sikkert ble en vannvittig lang post, så jeg tror jeg runder av nå. Kan sikkert skrive mer senere. Elns. 
Hade på badet, din gamle sjokolade!